|
Hjemland:
Irland
Opprinnelse/historie
Det er ikke sikkert hvor gammel ulvehunden er, men første gang man sikkert hører om den er i et brev fra Symmachus skrevet i år 39 e.Kr. til sin bror Flavianus som da var i England. Han takker her for de hundene han har fått i gave, og beskriver deres størrelse som på størrelse med føll. Ikke mindre enn 7 hunder var vanlig antall å gi bort samtidig på den tiden.
I ulvehundens hjemland, Irland, ble den brukt til jakt på flere områder. Blant annet villsvin, hjort, rådyr og ulv. Det sies at på
den tiden kunne en ulvehund drepe en ulv alene. I krigen kom størrelsen til god nytte, og hundene ble trent til å rive en rytter ut av stridsvogna, eller ut av salen på en hest.
Grunnet store ulvebestander i Irland ble rasen først og fremst holdt som jakthund. Da ulvebestanden gikk ned, ble de beholdt som statussymboler. Dessverre ble rasen nesten utryddet, alle hunder uten munnkurv ble drept, og det ble lovet ut lik dusør for hodet til en katolsk prest og en irsk ulvehunds hode.
På 1800-tallet begynte kaptein G. A. Graham å bygge opp rasen igjen. Det fantes på den tiden ikke mindre enn 3 forskjellige typer ulvehund i Irland, og Graham måtte velge ut de beste tispene for å prre dem med borzoi, greyhound og grand danois for å gjenskape rasens opprinnelige utseende. Omkring 1881 var arbeidet ferdig, og resultatet er den ulvehunden vi ser i dag.
Høyde/vekt
En hannhund skal være minst 79 cm og veie 54,5 kg, og for tisper gjelder minst 71 cm og 40,5 kg. Dette er derimot å regne for små ulvehunder. Det er ikke unormalt for en tispe å være over 80 cm høy over manken, og noen hannhunder over 90. Det finnes hunder som er oppunder en meter, men slike høyder sees ikke på som hverken gjennomsnittlig eller normalt.
Beskrivelse
Irsk ulvehund forveksles ofte med sin landenabo, Skotsk Hjortehund. Ulvehunden er derimot noe kraftigere og varierer mer i farge. Den har raggete pels med underull, og vanligste farge er forskjellige nyanser av grå. Andre tillatte farger er brindle, rød, sort, ren hvit, fawn.
Den imponerende størrelsen kan virke avskrekkende, men de som kjenner rasen vet at dette er en vennlig sjel pakket inn i en stor kropp. Ulvehunden er en rolig hund, og gjør ikke mye ut av seg innendørs. Vær derimot forberedt på at maten ikke får stå lenge ubevoktet på benken, for disse hundene rekker opp til de utroligste høyder. Det kan være vanskelig å få dem til å slutte å stjele, da deres snutehøyde er på naturlig nivå med middagsmaten, og befinner seg ovenfor de fleste stuebord.
Ulvehunden skal ha en rolig og vennlig fremtoning, og aldri være aggressiv. Ovenfor barn skal den være tålmodig, og den skal ikke vokte stort på eiendom eller mennesker. Den kan komme med et varslende boff om kvelden dersom den hører uvante lyder eller ser ting i mørket, ellers er det behagelig lite lyd.
Mentalitet og bruksområder
Tross størrelsen krever ikke ulvehunden masse mosjon, men i likhet med alle andre raser fortjener den å holdes i god kondisjon. Det er en stor kropp, og den trenger muskler for å bæres og belastes korrekt. Kløv er en fin aktivitet, det er med på å trene ryggen – og kan være til god nytte på lange turer! I lydighetsøvelser kan det være vanskelig å motivere ulvehunden – den har jo allerede vist deg at den kan gjøre det du ber den om, så hvorfor gjøre det igjen og igjen? Har du planer om å trene mye, bør du være kreativ i treningen og legge opp slik at hunden lykkes mye og synes trening er gøy.
Det kan være noe HD på enkelte linjer, så vær nøye ved valg av oppdretter, og ta hensyn til at en stor kropp trenger god tid på å utvikle seg. Rasen har også noe hjerteproblemer som jobbes med, men dessverre er ikke levetiden på mer enn gjennomsnittlig 9 år.
Pelsstell
Ulvehunden er en napperase, det vil si at den har en myk underull, og et lag med dekkhår som er ganske stritt. Disse dekkhårene beskytter godt mot både terreng og vær, men må holdes i stand for å kunne gi hunden god beskyttelse. Hunden skal nappes på store deler av kroppen når dekkhårene er døde, men dette er ingen stor jobb man må gjøre flere ganger i uken. Derimot bør man nappe rasen slik den skal, for hvis en starter å klippe hårene vil hårene bli myke og ikke lenger beskytte hunden. Napper en kontinuerlig vil en ikke trenge å sette seg ned to ganger i året for å bruke et par timer på å nappe hele hunden.
Noen velger å nappe vekk alle dekkhårene, slik at det kun er underullen igjen. Velger du å gjøre dette, pass på at hunden holder seg varm om vinteren og ikke går og blir kald og våt mye.
Aktivitetsnivå
Selv om ulvehunden er bedagelig anlagt elsker den å strekke ut, enten om det er en gledesrunde rundt huset, eller litt herjing med andre hunder. Det anbefales at du har mulighet til å la hunden løpe fritt ofte, for å la den strekke ut skikkelig.
Ulvehunden er som en stor selskapshund; den krever lite og er rolig innendørs.
|
